Blått og hvitt

I kveld var jeg på hockeykamp med pappa. Han kom til Oslo på besøk til meg, og da jeg fant ut at Sparta Sarpsborg skulle spille borte mot VIF, var ikke pappa vond å be, som den gamle Sparta-fanen han er. På Jordal Amfi var det glissent på tribunene, men stemningen var høy likevel. Apeberget, VIFs fanklubb, lagde mest lyd av dem alle, så nå er jeg passe ullen i høyre øre. Apeberget er forresten den største ansamlingen av mennesker med unormalt lav IQ jeg noen gang har sett. Det lever med andre ord opp til navnet sitt. 80% av alle kampropene var negativ, og til tider grov håning av motstanderens fanklubb. Og når VIF lå under, noe de gjorde hele tiden, så gjorde de ikke annet enn å sutre. Ingen support å få fra Apeberget altså. Kampen var spennende, men det endte tilslutt 4-3 til kjære Sparta. Pauseunderholdingen var forresten verdt de 150 kr. To knøttespillere på 5 år snubla seg frem og tilbake på banen med hver sin puck. Ikke alltid de klarte å få den med seg, eller treffe den, og falt som oftest i forsøket. Ene var så liten at han kunne gå inn i målet uten å bøye seg, og jubla bittelitt da han klarte å score, fra 40 cm. De var søte. Blir ihvertfall ikke lenge til neste Sparta-kamp!