Kina, Vreid og Skyrim-randomness

Puh, dagen i går var rene maratonløpet. Hele begynte med en kjapp tur opp til universitetsbiblioteket for å printe ut konsertbillettene til Kristian og Renate. Deretter var det foredrag om Kinas historie med Torbjørn Færøvik. Veldig interessant foredrag, og fungerte mest som en repetisjon av det jeg allerede har lest i boka hans. Jeg hadde tatt med boka og fikk den signert etterpå. Med smilefjes.

Siden jeg skulle på foredrag på Litteraturhuset, så tenkte jeg å ta meg litt godt ut, så jeg tok på meg de nye høyhælte skoene jeg kjøpte for ikke så lenge siden. Tidenes tabbe! Jeg hadde ikke engang kommet meg til Litteraturhuset før det begynte å brenne under føttene. Det ble ikke bedre, og hele endte med at jeg nesten krøp hjem. Og jeg som om bare noen få timer skulle på konsert, hvor jeg måtte stå i flere timer. FLOTT!!

Etter en rask middag dro jeg ut for å treffe Kristian og Renate. Vi dro til Niklas, en kompis av dem, og begynte å plage Kristian fordi han ikke liker Skyrim. Uansett hva han gjorde, eller hva som skjedde med han, så var det fordi han ikke liker Skyrim. Det høres kanskje ikke så festlig ut, men det var ekstremt festlig!

Vi dro til John Dee, hilste på litt folk, og fortsatte å plage Kristian. Først ut var Kampfar. Hadde hørt lite på forhånd, men var overraskende bra, og var kanskje det bandet som klarte å dra igang publikum best. Positiv opplevelse, og gav desidert mersmak.

Neste ut var Einherjer. Hadde ikke hørt noe særlig på dem heller, men var ganske tøft.

Tilslutt Vreid. Innfridde om vanlig, men spilte ikke favorittlåtene mine, Speak Goddamnit og Blücher, så da sank hovedinntrykket noen hakk. Men alt i alt, en knakandes god konsert!

Etter konserten måtte vi, altså jeg, Niklas, Kristian og Renate, løpe for å rekke toget til Kristian og Renate. Når  jeg tenker meg om så skjønner jeg egentlig ikke hvorfor jeg og Niklas måtte slite ræven av oss for at de andre skulle rekke toget, men de rakk det ihvertfall, og vi gikk tilbake. Kjell Håkon ringte, og jeg gikk for å treffe han. Traff igjen Niklas utenfor Møllers, og det endte med at vi stod der en god stund og prata. Det var dritkaldt, og tilslutt fikk jeg Niklas til å følge meg de 500 meterne hjem. Må jo ikke bli voldtatt!

Alt i alt en meget OK dag, det merkes ihvertfall nå med både vondt i nakken og beina!