fredag 11. november 2011

Violeta Violeta vol 2

...
Etter å ha hørt gjennom albumet et par ganger, sitter jeg igjen med et visst uttrykk. Jeg er ikke noe musikkanmelder, men noen tanker har jeg gjort meg, så jeg har smelt sammen en liten låt-for-lår anmeldelse. Igjen, veldig amatørmessig...

  • I Ett Med Verden – Fresh start, er noe med låta som gir meg lyst til å danse. Kubjellen hjelper veldig, utrolig nok. Bluesaktig gitarriff som kommer til å sette seg ganske fort.
  • Støv Og Sand – Etter en ganske up-tempo start på albumet senkes tempoet ned betraktelig. Litt countryaktig, med elementer av litt sirkus.
  • Tusen Dråper Regn – Førsten singelen som ble sluppet. Ble litt skuffa første gangen jeg hørte den, men etter noen gjennomlyttinger ble den ganske OK. Faller likevel litt sammen sammen med de andre låtene.
  • Drøm Videre, Violeta – Samme med denne låta, som også er blitt utgitt som singel, men i dette tilfellet litt omvendt i forhold til Tusen Dråper Regn. Ikke så sterk første gang jeg hørte den, men hever seg på album.
  • Far Til Datter – Rolig start før det eksploderer i oljefat og allsang, før det trekker seg tilbake igjen. Og sånn fortsetter det gjennom låta. Blir litt ubesluttsomt.
  • Faen I Båten – Begynner friskere enn de andre låtene til sammen. Det er mye tut og kjør, litt kaotisk og man kommer liksom ikke helt inn i låta før den er ferdig.
  • Gresk Komedie – Endelig et lite lyspunkt. En 50’talls tango/swingaktig låt med driv og man føler at låten går fremover. En låt som evt. kan vokse litt, og kanskje bli en favoritt.
  • Silver – Fiffig bongo/oljefat intro.. Litt popaktig. Radiofavoritt? Janove prøver seg på rapping, som på låta En For Orgelet, En For Meg fra vol 1, men fungerer ikke like bra som på sistnevnte. Ukaizersk gitarsolo. Hele låta ble egnetlig litt for sær for meg.
  • Domino – Helt ok straight forward rockelåt med et lite hit av Kaizers, skulle heller sett det var omvendt. Litt kjedelig.
  • Den Romantiske Tragedien – Tittelen beskriver albumet ganske godt. En litt svevende låt, minner om en godnatt-sang. Kan kanskje minne litt om Fra Sjåfør til Passasjer.

Etter et par gjennomlyttinger sitter jeg igjen med en tom følelse, som etter å ha lest et dikt jeg ikke har skjønt. Er det dette jeg har ventet på i hele sommer? Jærens store sønner beviser at de kan lage musikk, for all del, men for blodfansen, som kanskje bruker Ompa Til Du Dør og Maestro som målestokk, tror jeg kanskje det blir en trist affære, i hvert fall for meg. Må huske at dette er etter kun et par gjennomlyttinger, så ingenting er fasit. Brukte lang tid på Violeta 1, som nå fungerer veldig bra for meg.

Foreløpig terningkast: 3

1 kommentar:

  1. Digget Kaizers før... Hater de nå. Excuse my language, jævla klyseband :S uff

    SvarSlett