One down, one to go

Da var første eksamen unnagjort. Det gikk helt greit. Den var vanskelig, men jeg kunne ikke gjort noe bedre. Jeg merker nå at tre år med heldagsprøver på datamaskin virkelig har satt spor. Skrivekrampe! Dagen begynte heller ikke så bra da jeg først tygget på en stein da jeg spiste resten av middagen til frokost, eller da jeg begynte å blø neseblod rett før jeg skulle gå. Nå har jeg bare en to timers eksamen i Kinas historie igjen på fredag, så kan jeg ta meg en lang og velfortjent ferie. Akkurat nå er jeg så tom og sliten i hodet at å begynne å lese til den er ikke noe vits i. Jeg har heller belønnet meg selv med sushi og julebrus, så får jeg sette meg ned for å fokusere på siste arbeidsoppgaven i morgen.

Jeg merker at all denne lesingen, harde jobbingen og bekymringen for å ikke gjøre det bra nok påvirker humøret veldig. Jeg er sliten, lei, smådeprimert og lite fornøyd. Det hjelper heller ikke å våkne mens det holder på å lysne, og lese frem til det blir mørkt igjen. Føler dagen har vært bortkastet da. Eneste lysglimtene om dagene er å møte naboen på kjøkkenet når jeg skal lage middag, at det har vært vintersport på TV i helgen, eller det faktum at jeg sover gjennom bråket til søppelbilen og løvblåseren om morgenen. Jeg trenger virkelig en ferie.