Heimfard

Jeg så gjennom gamle bloggen min, og kom over dette diktet som jeg skrev for akkurat ett år siden. Jeg fikk nesten litt sjokk da jeg leste det, jeg kunne ikke huske å ha skrevet det, og jeg ante ikke at jeg kunne skrive noe så vakkert! Jeg synes det er vakkert ihvertfall da. Funfact: Jeg kjenner to av vikingene på bildet lenger nede. Og de ble jeg kjent med i fjor sommer, mens bildet ble funnet et halvt år tidligere. Coincidence? I don't think so!

Blant mosegrodde steiner

Fra tidenes ungdom står,

Og asker som strekker seg til himmelvelvet

Der bror måne lyser opp natten

I skyggene søker en ensom sjel, 

Alene i det frosne ødet

Ei finner han ro

Før Kvitekrist svinner hen

Hov og horg er ikke mer,

Bare svake vinder i horisonten

Den ensomme sjel søker dem

Men rekker dem ikke

De er fortapt

Men i Odins hall står einherjer klar

For i isødet skal det kjempes

Gammel stolthet skal på ny vokse frem

Og konger skal regjere i evigheten

Ravnene flyr høyt over grantopper

Ulvene søker etter det som skal komme

For stillheten,Den skal brytes og til slagmark bli

Til den kvites tid er omme.

COPYRIGHT: Kristin Hage