Nye klær: Kaftan med silkekanter

Her for en stund siden satte jeg i gang med å lage en kaftan, en fin overjakke. På seine sommerkvelder blir det ofte litt kjølig og kaldt, og det er grenser for hvor mange lag ullkjortler det er mulig å ha på seg uten at man ser ut som en stappet pølse, så da er det veldig greit med en jakke, så slipper man ihvertfall ett lag kjortel. Jeg hadde store planer for kaftanen; den skulle ha silkekanter, brikkebånd, og kanskje noen broderier. Den skulle sitte sånn over skuldrene og slik over brystet. Da jeg var ferdig med den var den ingen av delene, og jeg prøvde å fikse på det, så ble det feil der også. Når det er sagt så er jeg fortsatt i læringsfasen, og jeg vet forsåvidt hva jeg gjorde feil også, men å ta det opp og gjøre det på nytt er uaktuelt, så da får jeg bare leve med det. Så var det silken sin tur. Jeg hadde over 4 meter silke fra Thailand liggende, så om noe skulle bli feil der, så var ikke det krise. Det viste seg bare å være et rent helvete å jobbe med. Stoffet gikk nesten i oppløsning bare jeg så hardt på det, og det skled og brettet seg alle veier. Da jeg endelig var ferdig med silken var jeg så sliten og irritert at jeg måtte gå og ta meg en lang dusj. Kantene ble såpass brede også at det ikke hadde passet med noe brikkebånd, og heller ikke plass til noe broderier, så det ble skrinlagt ganske fort. Så nå blir den slik en stund, så får vi se om jeg får fikset på den seinere. Jeg er jo egentlig fornøyd, det var mye jobb, og den passer forsåvidt veldig fint. Den skal ihvertfall brukes i et bryllup jeg skal i om tre uker. Målet mitt er å være finest kledd, nest etter brudeparet!