De vil aldri sleppe meg inn, inn i himmelen din

Da har det gått to uker siden jeg var på konsert med Honningbarna, som også markerte startskuddet for to uker med festivitas og sprell. Jeg merker alle festlighetene tar på, og det var dermed godt at konserten med Kaizers Orchestra ble en rolig og avslappende affære. Ingen voldsom headbanging, press og svette folk. Jeg fikk litt overload av det på Amon Amarth. Kaizers gjorde det Kaizers kan best. Lage et forrykende show med oljefat, pumpeorgel og sin energiske sirkusrock. På forhånd visste jeg at kom til å være en del jeg ikke hadde hørt noe særlig mye på, ettersom jeg foretrekker de tre første albumet og det nest siste. Konserten begynte litt "treigt" med for det meste ukjente låter, men tok seg til de grader opp igjen etterhvert med Bøn Fra Helvete, Diamant Til Kull og Philemon Arthur & the Dung. Kaizers er ikke kjent for å gå stille i dørene, og gjorde hele fem ekstranumre, i tre deler, med både KGB og Resistansen, og hele bøtteballetten ble avsluttet med Die Polizei. Det endte med at vi stod og sang refrenget i flere minutter etter at de hadde gått av scenen for siste gang. Det var magisk!

Jeg har funnet ut at mobilen min ikke fungerer på innekonserter. Bildene blir ekstremt crappy, men ble det denne gangen også.