Here Comes The Sun

Det er mars. Første måneden med vår. Våren er kanskje min favorittårstid, ihvertfall den varme og solfylte delen av våren. Når naturen går fra grå og trist til grønn og frodig. Det liker jeg. Også er ikke våren like varm som sommeren, jeg er ikke så glad i kvelende varme. Men siden vi er ferdig med vinter og kulde, så har jeg byttet ut bakgrunnen min, fra snø og nordlys (som jeg ikke fikk sett i år heller), til en grønn og frodig skog. Nå er det bare å vente på at det skal bli grønt utenfor vinduet mitt også. Vinteren vil ikke helt slippe taket, og det er surt og kaldt ute fortsatt. Solen titter frem en gang iblant, nok til å varme meg litt på nesetippen. Ellers har min kjære pappa bursdag i dag. Gratulerer med dagen, pappa!!

På søndag dro jeg, Jannike og Mona til Folketeateret. Rupert Grint, bedre kjent som Ron Weasley fra Harry Potter, skulle komme på rød løper før førpremieren til den nye filmen Into The White. Vi stod klar med kamera og papir og tusjer i alle størrelser, men da han endelig kom dit vi stod ble jeg så satt ut av hvor ekstremt liten han var. Så satt ut at jeg nesten glemte å ta bilde, og kameraet ville ihvertfall ikke samarbeide, brukte en evighet på å fokusere, og når bildet endelig ble tatt, var han allerede gått videre. Så der stod jeg, uten autograf eller bilde, helt mindfucket over at han er nesten like lav som meg. Måtte google det da jeg kom hjem. 172 cm, mens jeg er 168. Det skulle ikke vært lov. Min illusjon om en høy Ron Weasley er herved knust.

Ellers har jeg utvidet min vordende vinylsamling. Siste tilskudd er første albumet til Motörhead, hvit vinyl. Kom som en overraskelse da jeg tok av emballasjen. Jeg liker slike overraskelser.