Xi'an

Tidlig søndag morgen satte jeg, Sofie, Maren og Vanja kursen mot Xi'an, det samlede Kinas første hovedstad. Dit skulle vi ta lyntog. På forhånd hadde jeg sjekket ut distansen mellom Beijing og Xi'an, bare sånn siden jeg liker å vite sånt. Jeg fant ut at mellom Beijing og Xi'an var det 1200 km, altså fire ganger så langt som det er mellom Bergen og Oslo med tog. Togreisen til Xi'an tok 9 timer, mellom Bergen og Oslo tar det 6-7 timer. Med andre ord, infrastrukturen er litt bedre i Kina enn i Norge. På en annen side er det å ta tog her en ganske bråkete opplevelse. Mens man i Norge helst sitter stille og passer på å ikke forstyrre naboen og resten av vogna, sitter kinesere å hører på musikk uten ørepropper, roper fra den ene enden av vogna til den andre, løper frem og tilbake, hoster, harker og spytter.

Ellers gikk turen veldig fint, med både godt lesestoff, musikk og litt godt å spise. Etterhvert kom vi opp i en hastighet på 245 km/t. Vi kunne se landskapet forandre seg fra en enorm byggeplass til gammelt kulturlandskap, med høye fjell (Sogn og Fjordane kan ta seg en bolle), åkrer og ett og annet tempel. Tilslutt var vi fremme i Xi'an, og vi ble fort enige om at vi foretrakk Xi'an fremfor Beijing, mest basert på at lufta i Xi'an var uendelig mange ganger bedre enn i Beijing. Vi kunne faktisk se månen da vi ankom om kvelden.

Vi kom oss til hostelet, et koselig lite gammelt kinesisk hus med mye sjarm og karakter. Rommet var lite, og jeg og Sofie måtte dele en liten dobbelseng, men det gikk bra. Lobbyen/restaurant-området var koselig med sofaer og planter, perfekt sted å slappe av på kvelden med ei bok og noe godt i glasset. I tillegg bodde det en liten kattunge i lobbyen, og som gikk på rundgang mellom oss.

Neste dag bestemte vi oss for å ta en litt rolig dag med litt bysightseeing. Dro først på den gamle bymuren som går rundt hele bykjernen. Etter det dro vi videre til en pagode fra Tang-dynastiet (år 618-907), men det var egentlig ikke noe spennende, så vi dro videre til trommetårnet, som ble brukt til å holde innbyggerne oppdatert om hvor mye klokka var om natten. Til slutt gikk vi til det muslimske markedet og spiste litt mat. Etter ikke så lang tid begynte det å regne, så vi dro hjem til hotellet og satt i det koselige lobbyområdet resten av kvelden.

Tirsdag var det tid for høydepunktet på turen. Vi stod opp tidlig for å komme oss avgårde først til togstasjonen, for å så ta buss videre til den over 2000 år gamle Terrakottahæren. Som en kompis av meg som også har vært der forklarte det så fint: "Det var som å endelig se en kjendis du aldri trodde du skulle få se". Det var helt utrolig å komme inn i den massive hallen og bare se 2100 år gammel historie bre seg utover foran meg. Eneste negative var at det var minst like mange turister som det var krigere, så jeg måtte kjempe om plassen for å få tatt noen OK bilder. Det sies at en tur til Kina ikke er komplett uten å ha vært i Xi'an, og jeg tror Terrakottahæren er en av grunnene til det.

 

På onsdag var det på tide å si farvel til Xi'an og sette oss på toget mot Luoyang.