Første skoleuke overstått!

Da var første uka på Beida overstått! Det har vært en uke med mye nytt; nye lærere, klassekammerater, rutiner og lærdom. Jeg har blitt kjent med noen tyskere, japanere, amerikanere, thaier og spanjoler, og alle har vært veldig koselig, så dette tror jeg kommer til å bli noen fine måneder fremover. Uka har gått ekstremt fort, og satser på at de neste uke går like fort. Allerede om to uker har jeg høstferie, og da kommer kjære Katrine, min kusine, og besøker meg. Gleder meg masse masse! Ellers har jeg endelig kommet igang med treningen igjen, etter noen gode uker med ferie. Deilig å pumpe litt jern igjen, er det ikke det man sier? Kjenner det godt i rumpa i dag!

Nå skal jeg snart ut og kose meg med jentene, så får dere nyte noen sjeldne bilder av meg selv, til og med noen tullebilder. Hva skjer med meg egentlig!?

Instagram

Da har jeg også kastet meg på bølgen. Eller, jeg begynte vel egentlig før sommerferien, men brukte det ikke så veldig mye da. Nå prøver jeg å få lagt ut så mye som mulig, selv om det er ganske tungvint. Har ikke mobilt nettverk, så alt må fikses når jeg kommer hjem i leiligheten. Er en god del planlegging bak bildene, for å si det sånn da. Men jeg synes det er morsomt å kunne gi små glimt fra hverdagen min, og stort sett er det hverdagslige ting som hva jeg spiste til middag eller små detaljer som jeg gjerne ikke forteller på facebook eller bloggen. Bildene blir dessverre ikke lastet opp på facebook siden facebook+Kina ikke er helt sant. Jeg heter ihvertfall Heimfard, sånn som jeg gjør alle andre steder, så det er bare å følge meg!




 Noen flere som har Instagram? 

Snart tilbake på skolebenken

Da nærmer hverdagen seg med stormskritt. På tirsdag var det registrering for høstsemesteret, og på torsdag var det placement test, en prøve som skal avgjøre hvilket nivå vi skal ha undervisning på. Prøven var dritvanskelig, og over vårt nivå, men jeg havnet på det midterste nivået, så noe rett må jeg ha gjort. Etter prøven gikk jeg, Mona og Line på Starbucks og belønnet oss selv med frappechino og kake, uten å helt komme frem til hva vi belønnet oss for. Uansett, i går skulle vi få bøkene våre, og etter å ha stått i kø i et par timer fikk vi endelig de to bøkene vi skulle ha, og kunne endelig gå og trene igjen etter en pause på 3 uker. Utrolig deilig! Etter trening tenkte vi at vi skulle prøve kopping, en behandling flere i klassen hadde anbefalt. Sånn blir man seende ut ti minutter med varme kopper som suger på huden. Nå er merkene enda mørkere og det føles ut som om noen har slått meg gjentatte ganger i ryggen med en stor stokk. En spurte til og med om jeg hadde slåss med en kjempeblekksprut. Men det skal visst være bra for ryggen. Med en gang jeg la meg ned, tok mannen på et punkt på ryggen min og sa at det stedet ikke er bra. Bare ved å se på ryggen min kunne han se hvor jeg pleier å ha vondt. Kanskje på tide å gjøre noe?? 

På kvelden var det feiring av bursdagen til ei venninne av Mona. Hjemme i leiligheten hadde de to andre invitert til fest, men jeg ville heller ha en roligere kveld. Jeg stablet meg bort til Mona og de andre på de nye skoene, og hadde en koselig kveld med pizza og kake. Alle dro tilbake til leiligheten min, hadde litt fest der, før folk dro ut på byen. 

Forrige uke og reise-innkjøp

Det er deilig med ferie. Sover lenge om morgenen, og bruker enda lenger tid på å komme meg ut av sengen. Ligger for det meste og leser ei god bok eller spiller Skyrim. Var en liten tur på IKEA her om dagen. Fant ut at det var på tide å skaffe seg en dyne, ekstra pute og ekstra sengesett. Det er bare 4 uker til jeg får besøk av kusina mi, og greit at hun har noe å sove i også. Vi gikk også litt amok i matavdelingen, og kom hjem med både syltetøy, blåbærsaft, melkesjokolade og knekkebrød. Også ble det IKEA-softis før vi dro hjem. 1 kr kostet den, og jeg som trodde softisen på IKEA i Norge var billig.

Torsdag dro jeg og noen venner på kino for å se Batman. For det første er kinobillettene BILLIGE her, 35 kr, men da er det jo selvfølgelig noen downsides også. Salen var knøttliten, ikke plass til mer enn 30-40 mennesker, og "kinoetiketten" her er ikke veldig mye å skryte av. Folk som snakker høylydt i mobilen, snakking over radene og folk som stadig vekk løper inn og ut av salen må man regne med. Men sånn bortsett fra det, så var det en bra film. Såpass bra at jeg hadde store problemer med å ikke grine på slutten...

Også har jeg glemt å vise hva jeg kjøpte på turen til Xi'an og Luoyang! Det ble ikke så mye, ettersom jeg bare hadde med meg en sekk på turen, og det er grenser for hvor mye det er plass til i en sekk annet enn klær for ei uke.

Et par terrakottafigurer pynter alltid opp. De skal stå ved senga mi og passe på meg, sånn som de skikkelige passer på Kinas første keiser. De er også håndlagd, sa dama i sjappa. True story.

Veske fra Luoyang.

Jeg klarte jo ikke å dy meg, men svak for sverd som jeg er, så måtte jeg ha et. Det er riktignok ikke egna til slåssing, og jeg regner vel egentlig med at det er mer juggel enn ekte, så det blir med pyntesverd. Det var også ikke bare-bare å få det med seg hjem heller. Hallo, sikkerhetskontroll på toget! Mhm, sånn er de her...

Luoyang

Etter et par timer på nytt lyntog var vi endelig i Luoyang. Luoyang er en ganske mye mindre by enn Beijing og Xi'an, med 1,5 millioner innbyggere i bykjernen. Hovedgrunnen til at vi dro dit var fordi jeg hadde et brennende ønske om å dra til Shaolin-tempelet et godt stykke utafor byen.

Mer om det seinere. Etter at vi hadde gått av toget gikk vi for å finne taxi til hotellet. Vi satte oss inn og ante fred og ingen fare. Plutselig bryter Sofie som sitter i forsetet at taksameteret står på 40 yuan, og det bare etter et kvarter. Det skulle ikke ha stått på mer enn ca 15. Vi prøver å fortelle sjåføren at det er feil, men han lar være og svare, og ser ut av vinduet. Fremme på hotellet, ca 10 minutter seinere står det på 60 yuan. Jeg løper inn i lobbyen og fortvilet prøver å få en av resepsjonistene til å komme ut og hjelpe oss. Sjåføren nekter nemlig å innrømme at han har prøvd å lure oss, og skylder på mye trafikk på veien. Det var det IKKE. Tilslutt får vi ned prisen til 40, selv om vi egentlig bare skulle betalt 30. Vi fikk sjekket inn og kommet oss på rommet. Der slappet vi av litt før vi gikk ut for å se oss litt rundt. Vi merket fort at menneskene her ikke var vant med å se hvite turister. Vi ble beglodd så kraftig at jeg synes det ble i overkant ubehagelig noen ganger. Vi gikk opp en gate, kjøpte litt godteri og dro tilbake til hotellet. Alle var enige om at Luoyang ikke hadde gitt et godt førsteinntrykk.

Dagen etter hadde vi bestemt oss for å dra til Longmen Caves, et område litt utenfor byen hvor det i flere hundre år hadde blitt hugget inn tusenvis av Buddha-figurer i huler og grotter i fjellveggen. De eldste er over 500 år gamle.

På andre siden av elva var det litt flere huler, men også et stort gammelt tempel. Om jeg ikke husker helt feil ble det brukt som sommerpalass for Kinas første kvinnelige keiser på slutten av 600-tallet, og ble også brukt som villa for Chiang Kai-shek og hans kone. Chiang Kai-shek var leder for det kinesiske nasjonalistpartiet. Etter tapet mot kommunistene flyktet han og hans regjering til Taiwan.

Fredag dro vi til Shaolin-tempelet. Dette var det jeg hadde gledet meg mest til. Vi stod opp tidlig, kom oss på en buss til en by noen mil utenfor Luoyang, kalt Dengfeng. Herfra tok vi en liten skranglebuss opp til tempelet som ligget på Song-fjellet, ett av de fem hellige fjellene i kinesisk taoisme. Shaolin-tempelet sies å være "fødestedet" til shaolin kung fu, samt Chanbuddhisme, bedre kjent som Zenbuddhisme.

Først gikk vi på kung fu show, hvor unge gutter viste fete kung fu skills. Utrolig imponerende, og veldig inspirerende.

 
 

Etter showet gikk vi videre til tempelet. Det jeg hadde gledet meg aller mest til. Da vi kom opp utenfor tempelområdet så vi at det var stappfullt av turister. Inne på området var det ikke noe bedre. Det var ikke veldig lett å gå rundt å kikke, uten at noen enten ville ta bilde med meg, eller snikfotografere meg. Det endte med at jeg satt meg på en benk under et tre og venta på de andre. Litt skuffa måtte jeg gå derfra, uten å ha fått den roen og freden jeg hadde håpet at jeg skulle få mellom tempelveggene og under de store trærne.

Vi gikk videre til Pagoda Forest. Antall "etasjer" på pagodene avgjøres ut i fra hvilke ferdigheter den Buddhistmesteren den ble bygd for oppnådde. Dette er en av de største Pagodeskogene i Kina.

Tilslutt dro vi hjem, en annen vei enn vi hadde kommet. Over Song-fjellet, ned en smal vei langs den bratte fjellsiden, gjennom gamle industribygder og langs store åkrer. Vel hjemme dro vi på fiskerestaurant. Der fikk jeg beskjed om å bli med kelneren for å velge ut en passende fisk. Jeg pekte på en passe stor, og 10 min etter lå den fint oppskjært i en gryte. Veldig godt, og en fin avslutning på en minnerik reise til det sentrale Kina.

Xi'an

Tidlig søndag morgen satte jeg, Sofie, Maren og Vanja kursen mot Xi'an, det samlede Kinas første hovedstad. Dit skulle vi ta lyntog. På forhånd hadde jeg sjekket ut distansen mellom Beijing og Xi'an, bare sånn siden jeg liker å vite sånt. Jeg fant ut at mellom Beijing og Xi'an var det 1200 km, altså fire ganger så langt som det er mellom Bergen og Oslo med tog. Togreisen til Xi'an tok 9 timer, mellom Bergen og Oslo tar det 6-7 timer. Med andre ord, infrastrukturen er litt bedre i Kina enn i Norge. På en annen side er det å ta tog her en ganske bråkete opplevelse. Mens man i Norge helst sitter stille og passer på å ikke forstyrre naboen og resten av vogna, sitter kinesere å hører på musikk uten ørepropper, roper fra den ene enden av vogna til den andre, løper frem og tilbake, hoster, harker og spytter.

Ellers gikk turen veldig fint, med både godt lesestoff, musikk og litt godt å spise. Etterhvert kom vi opp i en hastighet på 245 km/t. Vi kunne se landskapet forandre seg fra en enorm byggeplass til gammelt kulturlandskap, med høye fjell (Sogn og Fjordane kan ta seg en bolle), åkrer og ett og annet tempel. Tilslutt var vi fremme i Xi'an, og vi ble fort enige om at vi foretrakk Xi'an fremfor Beijing, mest basert på at lufta i Xi'an var uendelig mange ganger bedre enn i Beijing. Vi kunne faktisk se månen da vi ankom om kvelden.

Vi kom oss til hostelet, et koselig lite gammelt kinesisk hus med mye sjarm og karakter. Rommet var lite, og jeg og Sofie måtte dele en liten dobbelseng, men det gikk bra. Lobbyen/restaurant-området var koselig med sofaer og planter, perfekt sted å slappe av på kvelden med ei bok og noe godt i glasset. I tillegg bodde det en liten kattunge i lobbyen, og som gikk på rundgang mellom oss.

Neste dag bestemte vi oss for å ta en litt rolig dag med litt bysightseeing. Dro først på den gamle bymuren som går rundt hele bykjernen. Etter det dro vi videre til en pagode fra Tang-dynastiet (år 618-907), men det var egentlig ikke noe spennende, så vi dro videre til trommetårnet, som ble brukt til å holde innbyggerne oppdatert om hvor mye klokka var om natten. Til slutt gikk vi til det muslimske markedet og spiste litt mat. Etter ikke så lang tid begynte det å regne, så vi dro hjem til hotellet og satt i det koselige lobbyområdet resten av kvelden.

Tirsdag var det tid for høydepunktet på turen. Vi stod opp tidlig for å komme oss avgårde først til togstasjonen, for å så ta buss videre til den over 2000 år gamle Terrakottahæren. Som en kompis av meg som også har vært der forklarte det så fint: "Det var som å endelig se en kjendis du aldri trodde du skulle få se". Det var helt utrolig å komme inn i den massive hallen og bare se 2100 år gammel historie bre seg utover foran meg. Eneste negative var at det var minst like mange turister som det var krigere, så jeg måtte kjempe om plassen for å få tatt noen OK bilder. Det sies at en tur til Kina ikke er komplett uten å ha vært i Xi'an, og jeg tror Terrakottahæren er en av grunnene til det.

 

På onsdag var det på tide å si farvel til Xi'an og sette oss på toget mot Luoyang.

Jada, jeg lever

Jeg er tilbake! *tørke vekk litt støv*. Etter forrige innlegg gikk ting litt i ett. Jeg hadde tre eksamener på to dager, alle gikk bra forresten, og etter at sommerskolen endelig var ferdig var jeg så utkjørt at blogging ikke var det jeg tenkte mest på. Så dro jeg på en liten ferie, før jeg kom hjem på lørdag, til et internett som ikke funket. Legitime unnskyldninger. Men NÅ er jeg tilbake. Jeg har tatt masse bilder, og siden bildeopplasteren her er et kapittel for seg selv, så kommer jeg til å dele hele ferien opp i flere innlegg, fordelt på noen dager. Er ihvertfall planen, så får jeg se hvordan dét går. Liten smakebit blir det likevel.

Ut på tur!

Nå nærmer det seg ferie med stormskritt, bare fire dager og tre "eksamener" igjen. Det skal jeg klare, selv om jeg er luta lei dette opplegget nå. Derfor skal det bli deilig å komme seg litt bort. Vi har nemlig bestilt tur! Allerede på søndag setter vi oss på toget i retning Xi'an. Byen er mest kjent for den 2200 år gamle store terrakotta-hæren som vokter graven til Kinas første keiser, Qin Shi Huangdi. Det er en av Kinas eldste byer, med historie 3100 år tilbake. Det sies at en tur til Kina aldri er komplett uten en tur til Xi'an, så derfor reiser vi dit.



På onsdag reiser vi videre til en litt mindre kjent by kalt Luoyang. Det er etter ønske fra meg. Litt utafor byen, oppi fjellene ligger nemlig Shaolintempelet. Dette tempelet er kjent for å være hjemstedet til Shaolin Kung Fu og Chanbuddhisme, bedre kjent som Zenbuddhisme. Helt siden jeg kom hit til Kina har jeg hatt lyst til å reise dit, ettersom jeg har lenge vært fascinert av kung fu, eller wushu som det heter på kinesisk. I Luoyang skal vi være noen ytterlige dager før vi reiser videre. Om vi reiser tilbake til Beijing eller til et nytt og spennende sted, det vites ikke. Veien blir til mens man går, er det noe som heter.



Det vi med andre ord vet er at om to uker, altså uka etter turen til Xi'an og Luoyang drar vi på ny tur, denne gangen til Indre Mongolia! Det er ikke i selveste Mongolia, men området rett sør. Det er ørken og steppeland så feelingen blir nok det samme. Det blir en tre-dagerstur med mongolsk kultur, sove i typisk nomade-telt, kamelriding og tur i ørkenen. Dette er kanskje turen jeg gleder meg aller mest til!